Godøysund – bare trist!

Men det var slett ikke enkelt lenger. “Nina” hadde lagt ned en rekke hindre på veien i form av store furutrær + at vi støtte på høy flo som gjorde den vanlige stien ufremkommelig uten gummistøvler. Likevel, denne gjengen lar seg ikke stoppe så lett. Vi kom oss fremover langs den gamle stien, men akk, brua over til Maurholmen var vekke så “Verdens ende” var ikke mulig å nå denne veien. Dermed gikk vi mot “Middelhavet” og Godøysund. Veien var kronglete, gjengrodd og bratt, og dermed ble vi delt i 2 grupper på veien siden noen var litt dristigere, men vi møttes igjen ved Godøysund og fikk nyte mat og drikke i deilig vårsol.

Det var et trist syn som møtte oss rundt “hotellet”, forfallent, tilgrodd og masse søppel og rot. Dette, en av Tysnes sine perler, er blitt en skam. Ja, og altså ikke bare området her, men stier og natur hele veien er gjengrodd med masse rotvelta trær og dermed vanskelig å forsere. Maurholmen som er en av de fineste steder i kommunen sommers tid ved sjøen, er altså ikke tilgjengelig til fots lenger og nedblåste trær ligger rundt omkring og sperrer for fremkommeligheten. Ja vi ble triste og leie alle som en, selv om vi kunne kose oss på brygga som for ikke mange år siden var satt så fint i stand, og som nå har sett sine beste dager. Så kan vi spørre: hvem tar ansvar og rydder opp? I iallfall bør noe gjøres for å åpne tilkomsten til Maurholmen og “Verdens ende” igjen. Er det mulig for kommunen og gjøre et fremstøt her? Noe må kunne gjøres. Det er en skam at et så unikt friluftsområde skal forfalle og bli utilgjengelig på denne måten.

Freddy Jensen