Livet på afghansk jord

Vi sitter ofte på timevis i disse pansrede bilene under forflytning, og de er ikke akkurat laget for å være komfortable. I sommer og høst har vi vært ganske glade for at de har aircondition.

Avdelingen jeg tjenestegjør ved er OMLT (Operational Mentor and Liasion Team). Vi lærer opp den afghanske hæren i oppgavene den i fremtiden skal være i stand til å ivareta og løse på egenhånd. Dessverre er det slik at de fortsatt trenger mye hjelp før de står helt på egne ben og samtidig greier å holde utviklingen i gang. 

Min rolle er å mentorere en S-4 i en afghansk infanteribataljon (Kandak). Mer forståelig betyr dette logistikk internt i kandaken og mot brigade og korpsnivå – for de dette sier noe..
Her er det mer enn nok å henge fingrene i, det kan jeg love. Kommunikasjon gjennom tolk på engelsk, kultur og kulturforståelse, samarbeid og dagshumør er bare grunnlaget for utfordringene før en kan starte og gjøre jobben.

Det og mentorere betyr egentlig å være en erfaren og betrodd rådgiver. Alt handler om tillit til hverandre, og om forståelse for utfordringene i hverdagen, og samtidig kunne tre inn i lærerrollen når dette er nødvendig.

Jeg jobber sammen med min ”counterpart” mange timer om dagen. Deler historier, lærer afghanske strofer og ler. Andre dager kan vi være ute å reise med skarpladde våpen og trusler rundt oss.

Å være mentor byr på deling av frustrasjon, glede og sinne.

Hjelper det vi gjør?
Ja, det gjør det. Den norske tenkemåten er bra for vårt oppdrag. Vi ser fremgang selv om det ikke går fort. Da gjelder det å velge sine fokusområder med omhu uten å glemme totalen.

På bildet nedenfor er vi inne og inspiserer et av kandakens lager. En glad gjeng.