Ja, vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet

Av Av Johnny Helgesen
(Tysnesingen 17.05.17)

Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem

furet, værbitt over vannet, 

med de tusen hjem. 

Elsker, elsker det og tenker 

på vår far og mor,

og den saganatt som senker 

drømmer på vår jord. 

 

Dette landet Harald berget 

med sin kjemperad, 

dette landet Håkon verget 

medens Øyvind kvad; 

Olav på det land har malet 

korset med sitt blod, 

fra dets høye Sverre talte 

Roma midt imot. 

 

Bønder sine økser brynte 

hvor en hær drog frem; 

Tordenskjold langs kysten lynte, 

så den lystes hjem. 

Kvinner selv stod opp og strede 

som de vare menn; 

andre kunne bare grede, 

men det kom igjen! 

 

Visstnok var vi ikke mange, 

men vi strakk dog til, 

da vi prøvdes noen gange, 

og det stod på spill; 

ti vi heller landet brente 

enn det kom til fall; 

husker bare hva som hendte 

ned på Fredrikshald! 

 

Hårde tider har vi døyet, 

ble til sist forstøtt; 

men i verste nød blåøyet 

frihet ble oss født. 

Det gav faderkraft å bære 

hungersnød og krig, 

det gav døden selv sin ære – 

og det gav forlik. 

 

Fienden sitt våpen kastet, 

opp visiret for, 

vi med undren mot ham hastet; 

ti han var vår bror. 

Drevne frem på stand av skammen 

gikk vi søderpå; 

nu vi står tre brødresammen, 

og skal sådan stå! 

 

Norske mann i hus og hytte, 

takk din store Gud! 

Landet ville han beskytte, 

skjønt det mørkt så ut. 

Alt hva fedrene har kjempet, 

mødrene har grett, 

har den Herre stille lempet, 

så vi vant vår rett. 

 

Ja, vi elsker dette landet, 

som det stiger frem, 

furet, værbitt over vannet, 

med de tusen hjem. 

Og som fedres kamp har hevet 

det av nød til seir, 

også vi, når det blir krevet, 

for dets fred slår leir.

Saksa frċ http://www.tysnesingen.no